Introduksjon og oppsummering
Den første engels budskap går ut til de som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk. Men hvorfor går dette budskapet ut til de nevnte gruppene? Svaret finner vi i Åp 17, som vi skal studere nærmere, hvor den store skjøgen sitter på mange vann. Vannene representerer folk, skarer, folkeslag og tungemål. Hensikten med den første engels budskap er som en advarsel og kall til alle Guds trofaste mennesker om å komme ut av Babylon.
En kort oppsummering av den første engels budskap:
- Jesus levde det perfekte livet og betalte med sin død verdens synd.
- Frykt Gud med en slik respekt at vi adlyder Hans ti bud.
- Gi ære til Gud: Gjenspeile Hans flotte karakter i vårt liv og ta vare på vår kropp og sinn.
- Dommen finner sted i Himmelen før Jesus kommer tilbake og vi er nå i dommen.
- De døde forblir i gravene mens de blir dømt av det som står i de himmelske bøker og får sin belønning når Jesus kommer tilbake. De døde er derfor hverken i himmelen eller helvete, men i gravene.
- Vi må tilbe Skaperen. Et tegn på tilbedelse er å overholde Hans hellige Sabbat.
La oss se på den andre engels budskap som vi finner i Åp 14:8: En annen engel fulgte etter og sa: « Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» Som den andre engels budskap må dette budskapet følge den første engels budskap. Vi ser at Babylon har falt fordi hun har avvist den første engels budskap, Guds sanne budskap, og istedet fortsatt med å skjenke verden med sin falske sannet, hennes vredes vin. Vi skal nå se på hva Babylon er.
Det Babylon vi skal se på nå er ikke Babylon av 1Mosebok 11 men det Neo-Babylonske rike, som er Nebudkadnesars Babylon. Hvorfor det? Grunnen er enkel, Åpenbaringsboken baserer seg i all hovedsak på historier fra Daniels bok som har å gjøre med Nebudkadnesars Babylon. Vi skal se på tre eksempler som gjør dette valget klart.
- Åpenbaringsboken 13:2 bygger på Daniel 7. I Åp 13:2 neves det tre dyr, leoparden, bjørnen og løven. Disse finner vi også beskrevet i Daniel 7 og under Nebudkadnesars Babylon.
- Åpenbaringsboken 13:11-18 bygger på Daniel 3. I Åp 13:11-18 leser vi om to dyr. Det sist ankomne dyret reiser opp et bilde av det første dyret og krever at alle tilber bilde. De som ikke tilber bilde vil blir straffet. Denne historien finner vi igjen i Daniel 3 hvor Nebudkadnesar for en tid levde som et dyr og reiste opp et bilde for tilbedelse. De som ikke tilba dette bildet måtte dø.
- Åpenbaringsboken 16 bygger på Babylonias fall i Daniel 5. I Daniel 5 finner vi Babylons fall og fra Jesaja og Jeremia lærer vi at elven Eufrat ble tørket opp av Cyrus som kom fra øst, som resulterte i at Guds folk kunne komme seg ut av Babylon. I Åp 16 under den sjette plagen finner vi at engelen tømte sin skål ut på den store elven Eufrat og vannet i den tørket opp.
Som vi kan se baserer i all hovedsak henvisningene til Babylon i Åpenbaringsboken til Daniels bok. Det er derfor naturlig at Nebudkadnesars Neo-Babylonske rike blir utgangspunkt for dette studiet. For å forstå hvem Babylon i Åpenbaringsboken representerer idag blir vi nødt til å gå tilbake i historien til det gamle testamentlige Israel.
Guds giftemål med Israel
Vi skal se på Israels historie, i grove trekk, primært fra utfrielsen fra Egypt og fram til de ble tatt til fange av Babylonerne men spesielt tiden ved Mount Sinai. La oss starte med å se på Guds giftemål med Israel. Gud foreslår giftemål og kaller Israel til å bli et annerledes, unikt og lydig folk. Dette kan vi lese om i 2Mos 19:4-6: Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. 5 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. 6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.»
Dette var meldingen Moses fikk av Gud. Han ville at Moses skulle formidle dette til Israelittene. Han ville danne en ny pakt med dem og gjøre dem til Hans spesielle folk. Svaret Israelittene gir finner vi i 2Mos 19:7,8: Da Moses kom tilbake, kalte han sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde pålagt ham. 8 Og hele folket svarte i kor: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Dette svaret bar Moses tilbake til Herren. Israelittene svarte JA til Guds pakt. Et ekteskapelig forhold mellom Gud og Israel. Hvem er mannen i dette forholdet? Gud er mannen og Israel er bruden. Alle ekteskap har plikter eller lover. En av disse lover er trofasthet til bryllups løftet. Hvor finner vi bryllups løftet til Israel?
La oss se på 2Mos 20:1-2: Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. Med andre ord: jeg er glad i dere og vil at dere skal være mitt folk. Gud legger så fram de ti bud til Israelittene, Hans lov for ekteskapet med dem. Han forventer at Hans brud vil være trofast til Hans lov som vi finner i 2Mos 20:3-17:
- Du skal ikke ha andre guder enn meg.
- Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen ellernede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
- Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
- Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
- Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
- Du skal ikke slå i hjel.
- Du skal ikke bryte ekteskapet.
- Du skal ikke stjele.
- Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
- Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.
Det vi må huske på er at de ti bud er en lov for ekteskapet mellom Gud og Israel. I budene stiller Gud krav til bruden men viser også hvordan Han vil velsigne sin brud om hun følger Hans bud. Dette er ikke en enveis pakt med krav mot folket men går begge veier med rike velsignelser til folket om de er lydige. Du sitter kanskje med et spørsmål om hvor i Bibelen blir det som her er beskrevet benevnt som et ekteskap mellom Gud og Israel?
Bli med til Jeremia 31:31,32: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, 32 ikke som den pakt jeg oprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med mig som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren; (1930 oversettelsen). Som vi kan se, Gud var Israels ektemann og Israel var Hans hustru. Han var trofast mot henne, men hun brøt pakten. La oss gå videre og se på en tekst hvor Gud uttaler med stolthet at Israel er Hans hustru.
Esekiel 16:8: Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min. (1930 oversettelsen).
Gud er her stolt over Hans forhold til Israel. Det som imidlertid skjer er at Israel blir utro mot sin Gud. Hun starter med å opprette utro forhold med de omliggende nasjonene, hun var utro til sitt bryllups løfte. Vi skal nå se på flere tekster fra Ezekiel. Prøv å huske på detaljene i disse tekstene for etterhvert vil vi gå til Åpenbaringsboken 17 og finne de samme detaljene der.
Esekiel 16:2: Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige hos henne!
Esekiel 16:14: Det gikk rykte blant folkene om din skjønnhet, for den ble fullendt av den prakten jeg ga deg, sier Herren Gud. Hvorfor ble Israel en skjønnet? Fordi Gud hadde gjort henne til det. Israel hadde imidlertid blitt stolt over sin skjønnet og trodde den kom fra henne selv og startet å gjennomføre avskyelighet med andre nasjoner. Hun ble en skjøge.
La oss se hva Gud sier om sitt eget folk i Esekiel 16:15: Men du stolte på din skjønnhet, du drev hor på ditt rykte. Du bød deg fram som hore til enhver som kom forbi, og han fikk deg. Gud taler ikke her om hedenske folk, men om sitt eget folk, sin egen kirke i det Gamle testamentet.
Legg merke til at Israel hadde dekket seg til med juveler, smykker av gull og sølv og sminke for å tiltrekke seg oppmerksomhet. La oss se på Esekiel 16:17: Du tok smykkene av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannlige gudebilder, som du drev hor med. Så videre til Esekiel 23:40: De sendte til og med bud etter menn i fjerne land. Det ble sendt en budbærer til dem, og se, da kom de, disse som du hadde vasket deg for, sminket øynene og pyntet deg for med smykker.
Vi ser at Israel begynner å forme forhold til hedenske nasjoner som for eksempel Babylon og Assyrerne. Dette begynte faktisk på Salomos tid da han hadde over 1000 kvinner. Mange av dem som et resultat av å bygge relasjoner til andre nasjoner. I stedet for at Israel var tro mot sin Gud og ektemann drev hun nå et horeliv med andre nasjoner.
Esekiel 16:26, 28,29: Du drev hor med dine naboer egypterne, som har kraftig lem, og med alt ditt horeri gjorde du meg rasende. 28 Så drev du hor med assyrerne, for du hadde ikke fått nok. Ja, selv da fikk du ikke nok. 29 Og du fortsatte med ditt horeri, helt til kremmerlandet Kaldea. Men heller ikke da fikk du nok. Med andre ord; Israel har alle disse elskerne men selv da får hun ikke nok. Hun gjennomføre åndelig utroskap med kongene av denne verden, om du vil. Hun forlot sin ektemann fra sin ungdom. Skulle de fortsatt være tvil om at dette handler om et ekteskap, se Esekiel 16:32: Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede! (1930 oversettelsen).
Esekiel 23:38,39: Ja, enda mer har de gjort mot meg: De gjorde min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater. 39 Når de hadde slaktet barna sine for avgudene, kom de samme dag inn i helligdommen min og vanhelliget den. Se, dette gjorde de i mitt hus! I tillegg til dette forspilte Israel uskyldig blod. Esekiel 23:45: Men rettferdige menn skal dømme dem for brudd på loven om ekteskapet og loven mot å utøse blod. For de har brutt ekteskapet, og de har blod på hendene. Men Israel var ikke den eneste som gjorde dette, hun hadde døtre som gjennomførte de samme synden som hun gjorde.
Esekiel 16:48: Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma og døtrene hennes gjorde slett ikke som du og døtrene dine. I følge denne teksten; har Israel døtre som gjør det samme som henne? Helt klart. Gud vil gi dem Han vredes kopp, som vi også kan lese om i Åpenbaringsboken.
Ezekiel 23:32-34: Så sier Herren, Israels Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og vide; du skal bli til latter og spott – det rummer meget. 33 Av rus og sorg skal du bli full – et ødeleggelsens og herjingens beger er din søster Samarias beger. 34 Du skal drikke det ut til siste dråpe, og du skal gnage på dets skår og sønderrive dine bryster; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud. (1930 oversettelsen). Israel måtte drikke koppen med Guds vrede. Men det er flere detaljer. Vi har blitt fortalt i Esekiel at Israel skal bli hatet av de samme nasjonene hun drev hor med. Se Esekiel 16:39: Jeg overgir deg i elskernes hender, og de skal bryte ned din forhøyning og ødelegge dine hauger. De river av deg klærne, tar dine fine smykker og lar deg ligge der naken og avkledd.
Hustruen som ble en hore med forhold til nasjonene rundt seg; som utførte avskyeligheter; som trampet på tabernaklet og Guds sabbat. Hustruen skulle bli hatet av de hun hadde vært utro med. Hun ville bli straffet av sin ektemann. Esekiel 7:1-4: Herrens ord kom til meg: 2 Du menneske! Så sier Herren Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene. 3 Nå er enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger. 4 Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd og gjengjeldes for dine avskyelige gjerninger. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Hva var den største avskyeligheten Israel gjorde like før Jerusalem var utslettet? Svaret finner vi i Esekiel 8:15-18: Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Men du skal få se noe som er mer avskyelig enn dette.» 16 Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Og der, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omtrent tjuefem mann med ryggen mot Herrens tempel og med ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg mot øst og tilba solen. 17 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen. 18 Så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»
Dette sier Gud om sin hustru, ikke noen hedenske nasjoner, men hans hustru som utfører den verste avskyelighet; å bøye seg mot øst og tilbe solen. Israel hadde adoptert skikkene til nasjonene hun hadde drevet hor med. Vi skal etterhvert se at soltilbedelse er et nøkkelpunkt i endetiden.
Var det slik at alle Israelittene hadde drevet hor og gjennomført avskyeligheter? Overhodet ikke, det var flere som var lojal til Gud. Sa Gud noe om at Han ville skille de rettferdig og synderene før dommen? Helt klart. Se Esekiel 9:1-6: Han ropte høyt mens jeg hørte på: «Straffen over byen er nær! Hver og en må ha sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.» 2 Og se, seks menn kom fra Øvreporten, som vender mot nord, hver med sitt drapsvåpen i hånden. En av dem var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet. De kom og stilte seg ved siden av bronsealteret. 3 Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i tempelet. Herren ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyr i beltet. 4 Og Herren sa til ham: «Gå gjennom Jerusalem by og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over alt det avskyelige der.» 5 Og til de andre sa han mens jeg hørte på: «Følg etter mannen gjennom byen og hugg ned! Vis ikke medfølelse, skån ingen. 6 Gamle, unge gutter og jenter, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» Og de begynte med mennene, de eldste, som sto foran Herrens hus.
Som det kommer fram i denne teksten skiller Gud sitt folk, de hellige får et segl i deres panne mens de som tilber solen og gjennomfører andre avskyeligheter blir drept. Vi ser at dommen starter med de religiøse lederne som hadde forført folket. Denne straffen ble gjennomført da
Nebudkadnesar utslettet Jerusalem og tok Israelittene til fange. La oss lese om dette i 2 Krøn 36:15-19: Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil Herrens harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes. 17 Da lot han kaldeerkongen dra opp mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i helligdommen, og han skånte verken gutter eller jenter, gamle eller skrøpelige. Alt ble overgitt i kongens hender. 18 Alt utstyret i Guds hus, både stort og smått, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og stormennene hans – alt tok han med seg til Babel. 19 Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de i brann, og de ødela alle kostbare gjenstander. 20 De som slapp unna sverdet, førte han i eksil til Babel.
Er dette en trist historie? Ja, en veldig trist historie. Israel oppfyller profetiene i Esekiel 16 og 23. Israel driver hor med nabolandene og blir til slutt utslettet av Gud, sin ektemann. Dette kunne naturligvis ikke hende med den kristne kirken? Eller hva? La oss gjennomgå dette konseptet med den Nye Testamentlige kirken.
Jesus ekteskap med kirken
Giftet Jesus seg med den Ny Testamentlige kirken? Ja, det gjorde Han, på en måte. Han opprettet et pakt forhold med dem. La oss se på Ef 5:25: Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den. Vi ser at forholdet mellom mann og kone er brukt til å illustrere forholdet mellom Kristus og kirken. Jesus er ektemannen og kirken Hans brud. Legg merke til 2Kor 11:2: For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har lovet dere bort til Kristus, og bare til ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. Spørsmål: Var den første Kristne menigheten en ren menighet? Det var den helt klart. Var den første Kristne menigheten i et godt pakts forhold med Kristus? Du kan lese om kirken i Apostlenes gjerninger. Den var ren og den forkynte Kristi budskap med en slik kraft i rettferdighet og hellighet at det ble en terror for synderes hjerter.
Men det skulle komme en endring. Vi kan lese om det i 2Tes 2:3,4: La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. 4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud. Det apostelen Paulus forteller her er at før Jesus kommer må frafallet komme og den lovløse vise seg. Hva er lovløshet? Det er å bryte Guds lov og den lovløse vil synes det er helt greit å bryte Guds lov. Han er også fortapelsens sønn. Den eneste andre personen i Bibelen som har fått samme benevnelse er Judas Ikaros. Var Judas en fiende utenfor Jesus nærmeste? Nei, han var blant de tolv disiplene til Jesus, i den innerste sirkelen om du vil. Han bedro Jesus med et kyss. Med andre ord den lovløse, eller antikrist, skal stå fram fra innsiden av kirken. Vi ser i vers 4 at han vil opphøye seg over Gud og utroper seg selv til gud idet han sitter i Guds tempel. Når Paulus nevner tempel, er det ikke templet i Jerusalem. Alle andre plasser hvor han nevner tempelet er i det sammenheng med den Kristne kirken. Se for eksempel i Ef 2:19-21: Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren,.. Her er det menigheten selv som er beskrevet som templet. Så hvor var det at frafallet skulle finne sted? Det var i kirken. La oss gå til Åpenbaringsboken og se hvordan frafallet er beskrevet for endetiden. Legg etterhvert merk til hvordan historien fra gamle Israel gjentar seg i endetiden.
Åp 17:1: Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over (eller på) de mange vann, (1930 oversettelsen). Horen må være Irak, eller hva? I lys av hva vi så langt har studert om det gamle Israels historie, vil denne horen være en hedensk nasjon eller vil det være de som bekjenner seg til å være Guds folk? Hun må være de som bekjenner seg til å være Guds folk, fordi teksten snakker om en stor hore. Hvem denne horen er vil ikke bli nevnt ved navn her og nå, men den enkelte vil kjenne henne igjen på beskrivelsene.
Nå, se hvem denne horen er fra Åp 17:5: På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.» Hva er hennes navn? Babylon den store. Dette har sammenheng med den andre engels budskap i Åp 14. hvor det står at Babylon den store har falt. Men det er viktig å legge merke til fra at horen har døtre. Vi er også fortalt i vers 1 at hun sitter på mange vann, som betyr at hun regjerer over dem. Men hvem er disse vannene?
La oss se i Åp 17:15: Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. Spørsmål: Regjerer hun globalt? Ja det gjør hun. Åp 13 sier at hele verden vandret etter dyret, som er det samme som horen. Med andre ord vi må finne en frafallen kirke som regjerer globalt. I tillegg må kirken være involvert med de politiske nasjonene i verden. Åp 17:2: Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.» Driver hun hor med jordens konger slik gamle Israel gjorde? Helt klart. Legg merke til at hun skjenker de som bor på jorden med vinen fra hennes horeri. Min tolkning av vinen er at den representerer falsk lære i motsetning til den første engels budskap. Hun falt fordi hun forkastet den første engels budskap. Vinen hennes er det motsatte av den første engels budskap. Det er derfor folk ikke vil høre på sannheten når den blir forkynt, folk er åndelig beruset av hennes falske lære.
Var Israel kledd i gull og sølv, tildekket med juveler? Ja, det var hun. La oss se på hvordan horen er kledd. Åp 17:4: Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. Er hun dekt med juveler? Helt klart. Vil hun imponere sine elskere? Helt klart, hun er et globalt system og alle er imponerte. Legg merke til hovedfargene hennes; purpur og skarlagen. Aldri blå. Som vi skal se senere representerer blå Guds lov og dette systemet er i motsetning til Guds hellige lov.
Som med Israel er denne horen en morder, hun har drept Guds folk. Åp 17:6: Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner. Full av undring så jeg henne.
Nå skal vi se på et viktig moment som blir grunnleggende for vårt videre studie. Horen i Åpenbaringsboken er bare en part av Babylon. Hun er imidlertid den ledende karakteren i Babylon. Men Babylon i Åpenbaringsboken er satt sammen av tre deler. Horen er som for eksempel Jesabel som var den dominerende personen med kong Akab og den falske profeten som partnere. Et annet eksempel er Johannes døperen. Han hadde tre fiender; en konge, en mor og en datter. Vi vet at det var moren som fikk ham drept. Faktum er at denne historien i Åpenbaringsboken er bebudet av historien til Elia og omstendighetene rundt Johannes døperens død. Med andre ord; hvis du vet hvordan de tre forskjellige aktørene i historien rund Elia og Johannes døperen interakt med hverandre, vil du også ha svaret på hvordan historien vil gå sin gang mot verdens ende.
Poenget med disse to eksemplene er at Babylon består av tre deler. La oss se på Åp 16:19: Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin. Gud vil gi Babylon hans harmes og vredes vin på grunn av hennes avskyeligheter. Gjentar historiens seg, var dette det som skjedde med Israel? Helt klart, men denne gangen vil det bli i en global skala. Så hvem er da de tre delene av Babylon?
Åp 16:13-14: Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder som lignet frosker. 14 Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag. Babylon er her identifisert med sine tre deler: dragen, dyret og den falske profet. Dragen er det samme som kongene, dyret er det samme som horen og den falske profet er den samme som horen ́s døtre. Med andre ord i den siste tiden vil det bli dannet en allianse mellom disse tre og sammen vil de stå i opposisjon mot Guds folk.
Men hvem er hovedaktøren av de tre? Det er horen/dyret, for Bibelen nevner at hele verden fulgte etter dyret. Det er horen/dyret som sitter på nasjoner, folkmasser og tungemål. Horen kontrollerer verden og kongene og døtrene følger med akkurat som i historien om Elia. Vil kongene etterhvert hate dyret og dets system? Alt dette er tilfeldigheter, eller hva? Jeg tror ikke det. Det for mange paralleller. La oss se på Åp 17:16: Og de ti hornene du så på dyret, de skal hate horen, legge henne øde og kle henne naken, spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild. (De norske oversettelsene setter et komma etter «du så» og føyer inn «og», slik at det blir: «Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate…» I oversettelsen av dette verset har jeg valgt å følge teksten i de engelske oversettelsene King James og New King James. Begge er oversatt slik verset er referert til her, med en forståelse av at hornene er på dyret og at det derfor er hornene som hater horen.) Finnes det mange av Guds folk blant kongene, blant systemene som er nevnt som horen og døtrene? Helt klart. La meg spørre; lys av alt dette hva vil Gud at hans folk skal gjøre?
Åp 18:1-5: Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet, 2 og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl; 3 for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde. 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! 5 For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu. (1930 oversettelsen). Vi ser at Gud kaller sitt folk ut av Babylon for at de ikke skal ha del i hennes synd.
Spørsmål: Vil Gud ha en liten gruppe med trofaste følgere ved slutten av verdens historie? Ja. Hva vil de ha i pannen? Guds segl. Hva vil de som forblir i Babylon ha, kan det ha noe med soltilbedelse å gjøre? Forstår dere? Og hva skal skje med dem som ikke har Guds segl? De vil bli utslettet av Guds vrede. Dette er årsaken til at Gud i sin kjærlighet søker å nå ut til sitt folk i Babylon og sier til dem «Gå ut fra henne, mitt folk». Gud ber hans folk inderlig om å komme ut av henne slik at de ikke tar del i hennes synd og slik at de slipper hennes plager. Det store spørsmålet er: Vil vi bli blant de som kommer ut av Babylon og holder Guds lov?
Artikkelen er et sammendrag og en oversettelse av Stephen Bohrs tale “Mystery, Babylon the Great”.