Veien til Kristus

«Veien til Kristus» er en meget verdifull bok om de skritt som leder søkende mennesker frem på veien til frihet, frelse og fred. Det er en av verdens mest solgte bøker. I Norge er den trykket i langt over 300.000 eksemplarer. Tusener har i denne lille boka funnet hvile og fred og løsning på sine problemer. Du kan lese boken «Veien til Kristus» her eller bestille boken fra Norsk Bokforlag.

Både naturen og åpenbaringen vitner om Guds kjærlighet. Vår Far i himmelen er kilden til liv, visdom og glede. Se på alt det vakre og underfulle i naturen! Tenk på hvor vidunderlig alt er avpasset, ikke bare etter menneskenes men etter alle levende skapningers lykke og behov. Sollyset og regnet som gleder og forfrisker jorden, så vel som åser, sjøer og sletter, taler til oss alle om Skaperens kjærlighet. Det er han som sørger for alt det vi trenger. Eller som salmisten så vakkert uttrykker det: «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er» (Sal 145,15.16).

I begynnelsen ble menneskene utrustet med edle krefter og vel avbalanserte åndsevner. De var fullkomne i sitt vesen, og de var i harmoni med Gud. De hadde rene tanker og hellige mål. Men på grunn av ulydighet ble deres evner fordervet, og egenkjærlighet tok kjærlighetens plass. Deres natur ble så svekket at det var umulig for dem i egen styrke å stå seg mot den ondes makt. Fienden gjorde dem til slaver, og i denne tilstanden ville de ha fortsatt å være i all fremtid dersom ikke Gud på en særskilt måte hadde grepet inn. Fristerens hensikt var å tilintetgjøre Guds plan med skapelsen av mennesket og å fylle jorden med elendighet og ødeleggelse. Deretter ville han påstå at alt dette var en følge av at Gud skapte mennesket.

Hvordan kan et menneske bli rettferdig for Gud? Hvordan kan synderen bli rettferdiggjort? Bare ved Kristus kan vi komme i harmoni med Gud og leve et hellig liv. Men hvordan skal vi komme til Kristus? Mange stiller det samme spørsmål som mengden på pinsefestens dag da de ble overbevist om synd og ropte: «Hva skal vi gjøre?» De første ordene i Peters svar var: «Vend om.» Ved en annen anledning en kort tid etter sa han: «Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut» (Apg 2,37.38; 3,19).

«Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13). Betingelsene for å oppnå miskunnhet hos Gud er enkle, rettferdige og rimelige. Herren krever ikke at vi skal gjøre noe tungt og vanskelig for å bli tilgitt. Vi behøver ikke å foreta lange, trettende pilegrimsreiser eller utføre smertefulle botshandlinger for å anbefale oss for Gud i himmelen eller for å sone våre overtredelser. Den som bekjenner sine synder og avstår fra dem, finner miskunnhet.

Guds løfte er: «Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg» (Jer 29,13.14). Vi må overgi oss helt til Gud, for ellers vil han aldri kunne forandre oss etter sitt bilde. Vi er av natur fremmede for Gud. Den Hellige Ånd skildrer vår tilstand med disse ord: «Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder.» «Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt. Fra fot til hode er ingen ting helt.» Vi er fanget i djevelens snare og «må gjøre hans vilje» (Ef 2,1; Jes 1,5.6; 2 Tim 2,26). Gud ønsker å helbrede oss og sette oss i frihet, men fordi dette krever fullstendig forvandling, en fornyelse av hele vår natur, må vi overgi oss helt til ham. Kampen mot selvet er den største kamp som noen gang har vært utkjempet. Å oppgi selvet, å overgi alt under Guds vilje, krever kamp, men vi må overgi oss til Gud før han kan fornye oss til et hellig liv.

Når din samvittighet er blitt vakt til live av Den Hellige Ånd, vil du til en viss grad ha innsett hvor mye ondskap synden er skyld i, hvilken makt den har, og hvor stor elendighet den fører med seg, og du betrakter den med avsky. Du merker at den har skilt deg fra Gud, og at du ligger i trelldom under det onde. Jo mer du kjemper for å gjøre deg fri, desto mer innser du din hjelpeløshet. Dine indre motiver er urene, og ditt hjerte er ondt. Du forstår at ditt liv har vært fullt av egenkjærlighet og synd, og du lengter etter å få tilgivelse, bli renset og gjort fri. Hvordan kan du komme i harmoni med Gud og bli ham lik?

Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til» (2 Kor 5,17). Et menneske er kanskje ikke i stand til å oppgi nøyaktig tid eller sted for sin omvendelse, eller til å etterspore alle de forhold som har ført til den. Men det er ikke noe bevis for at han ikke er omvendt. Kristus sa til Nikodemus: «Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden» (Joh 3,8). Vinden er usynlig, men vi ser og merker tydelig dens virkninger. Slik er også Guds Ånd, som virker på menneskehjertet. Denne gjenfødende kraft, som ikke noe menneskelig øye kan se, fører til nytt liv i menneskets indre. Den skaper et nytt vesen i Guds bilde.

Den forvandling av hjertet som gjør oss til Guds barn, blir i Skriften betegnet som en fødsel. Den blir også sammenlignet med den gode sæd som spirer på åkeren. Slik skal de som nettopp har omvendt seg til Kristus og derfor blir sammenlignet med «nyfødte barn», «vokse opp» til «den modne mann» i Kristus Jesus (1 Pet 2,2; Ef 4,15.13). Jesaja sier at «de skal kalles rettferds mektige trær, som Herren selv har plantet for å vise sin herlighet» (Jes 61,3). På den måten blir bilder fra livet i naturen brukt for å hjelpe oss til bedre å forstå de hemmelighetsfulle sannheter i det åndelige liv.

Gud er kilden til liv og lys og glede for hele verdensaltet. Lik lysstrålene som går ut fra solen, og lik vannstrømmer som veller frem fra en levende kilde, flyter velsignelser fra ham ut til alle hans skapninger. Og hvor som helst Guds liv finnes i menneskers hjerter, vil det strømme ut til andre i form av kjærlighet og velsignelse.

Mange er de måter som Gud søker å gi seg til kjenne på overfor oss, for å føre oss inn i samfunnet med ham. Naturen taler uopphørlig til våre sanser. Det åpne hjertet vil føle seg grepet av Guds kjærlighet og av den storhet som hans henders gjerninger vitner om. Det lyttende øre kan oppfatte og forstå Guds tale til oss gjennom naturen. De grønne markene, de høye trærne, knoppene og blomstene, den drivende skyen, det fallende regnet, den rislende bekken og den stjerneprydede himmelhvelvingen – alt dette taler til våre hjerter og innbyr oss til å lære å kjenne ham som har skapt dem.

Gud taler til oss gjennom naturen og sitt Ord, ved den måten han leder oss på, og ved Åndens innflytelse. Men dette er ikke nok. Vi trenger også å utøse våre hjerter for ham. For å eie åndelig liv og kraft må vi stå i en levende forbindelse med vår himmelske Far. Vårt sinn kan føle seg dratt til ham, og vi kan tenke på hans miskunnhet og hans velsignelser, men dette er ikke fullt ut det samme som å samtale med ham. For å kunne tale med Gud må vi ha noe å si til ham om vårt daglige liv slik det virkelig er.

Særlig blant dem som er nye i kristenlivet er det mange som kjemper med tvilstanker. Bibelen inneholder mye som de ikke kan forklare eller forstå, og Satan benytter seg av dette forhold til å rokke deres tro på Skriften som en guddommelig åpenbaring. De spør: «Hvordan kan jeg komme til klarhet om den rette vei? Dersom Bibelen virkelig er Guds ord, hvordan kan jeg da komme bort fra tvil og uvisshet?»

Guds barn er satt til å representere Kristus og til å forkynne Herrens godhet og nåde. På samme måte som Kristus har åpenbart Faderens sanne karakter for oss, slik skal vi åpenbare Kristus for en verden som ikke kjenner hans ømme, medlidende kjærlighet. Kristus sa: «Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.» «Jeg i dem og du i meg, … Da vil verden skjønne at du har sendt meg.» Apostelen Paulus sier til Jesu disipler: «Dere fremtrer som et Kristi brev, … kjent og lest av alle mennesker» (Joh 17,18.23; 2 Kor 3,3.2).