Åp 14:6-7: 6 Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!»
Dette er det tredje imperativet som blir gitt i den første engels budskap. De to første var «Frykt Gud» og «gi ham æren». Det siste var da «tilbe ham». Et naturlig spørsmål da er hvem var denne skaperen?
Kol 1:15-17: Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. 16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alle ting, og alt består ved ham, … Denne teksten refererer til ingen annen enn Jesus selv, som skaper av alt.
Tilbe Gud som Skaper av verden
Sal 95:6: Kom, vi vil bøye oss og tilbe, bøye kne for Herren, vår skaper! Her ser vi hva motivasjonen for tilbedelse er; Jesus er skaperen og vi er hans skaperverk og som vi kan se fra neste vers så er det Jesus som holder liv i alt.
Neh 9:6: Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, den høye himmel og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du holder liv i alle ting, og himmelhæren tilber deg.
Var det Jesus som var skaperen eller var det Faderen? Faderen var arkitekten og Sønnen var byggmesteren. Dette kommer klart fram i Hebreerbrevet 1:1-2 hvor vi er fortalt: Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
Hvis skapelsen er motivet for tilbedelse må vi gå tilbake til historien om skapelsen.
De første seks dagene av skapelsen.
1Mos 1:31 og 2:1: 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.
Gud, eller Jesus om du vil, skapte alt på seks dager. Ingen mennesker hjalp til. Alt var fullført ved slutten av den sjette dagen. Hva så med den syvende dagen av skapelsen?
Sabbaten var Jesus segl på skaperverket
1Mos 2:2-3: Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.
Jesus skapte den første uken – Han jobbet i seks dager og hvilte på den syvende dagen. Dette var først og fremst Jesus uke fordi han jobbet og hvilte. Han hvilte på den syvende dagen, velsignet den og gjorde den hellig. Det som gjorde dagen hellig var at Jesus hvilte på den. Legg merke til den støtten dette synet får i det fjerde bud av Guds hellige lov.
2Mos 20:8-11: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
Inntil nylig har det vært vanskelig for meg å forstå hvorfor ikke Adam og Eva ikke fikk noe direkte befaling om å holde Sabbaten hellig. Etter nærmere studie av skapelseshistorien skjønner jeg nå hvorfor de ikke fikk en slik befaling. Han måtte først gjøre dagen hellig ved sin hvile for deretter å gi den hellige dagen til mennesket.
Mennesket kunne ikke holde hellig dagen før den ble gjort hellig.
Mennesket kunne ikke følge eksemplet til Jesus før eksemplet var gitt.
Mennesket kunne ikke holde den syvende dagen før han hadde jobbet i seks dager.
Sabbaten var Jesus Sabbat før den ble gitt til mennesket. Dette er grunnen til at den er benevnt som «Sabbat for Herren din Gud» og Jesus kaller den «min hellige dag.» Den er Jesus dag fordi han hvilte og overholdt den først og den tilhører Ham.
Sabbaten ble et tegn og påminnelse på Skaperen:
2Mos 31:16-17: Israelittene skal gi akt på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt. Det skal være en evig pakt. 17 Den skal være et tegn på pakten mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro.
Etter å ha skapt uka og sabbaten ga Jesus begge deler til mennesket. (Mark 2:27). Dette vet vi på grunn av 2Mos 20:11. Det fjerde bud som Gud skrev med sin egen finger, viser klart at Sabbaten er en del av skapelses uka.
Tilbe Gud som Israels befrier
La oss se på Israelittenes utfrielse fra Egypt. Signalet Gud gav for å forlate Egypt var Passover. Hvem var det som befridde Israelittene? La oss se på følgende vers som finner sted ved den brennende busken:
2Mos 3:13,14,17: Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?» 14 Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.» 17 Derfor vil jeg føre dere ut av Egypt, hvor dere har det vondt,… Hvem var så Han som skulle bringe ut Isralittene fra Egypt og senere gi dem de ti bud?
Joh 8:58,59: 58 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet. Jesus forteller her at Han var til før Abraham og hadde samme navn som Gud i den brennende busken. Jødenes reaksjon i vers 59 taler sitt klare språk. De var ikke i tvil; Jesus sa han var Gud og de ville steine Ham.
Hvem var det som utfridde Isralittene fra slaveriet i Egypt? Det var Jesus. Hvem var det som gav de til bud til Isralittene? Det var Jesus. Hvem er skaperen? Det er Jesus. Så Jesus er både skaperen og befrieren. Er dette samme person som kom for å frelse menneskeheten?
Tilbe Gud som menneskehetens frelser
Joh 1:1-3,14: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Hvem er Ordet? Det er Jesus. Så vi har en sekvens med Jesus som skaper, Jesus som befrier av Israelittene fra Egypt og Jesus som frelser av menneskeheten. Passover lammet måtte være perfekt. Det perfekte lammet representerer Jesus syndfrie liv blant menneskene. I sitt liv vevde han den perfekte kappe for oss og idet han døde på korset betalte han for vår synd. På korset sa han «det er fullbrakt» slik også skapelsen ble fullført. Spørsmålet er på hvilken dag og til hvilken time sa han «det er fullbrakt»? Har det sammenheng med passoverlammet?
Matt 27:46-47: 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.»
Joh 19:30: 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.
Da Jesus døde, døde han som en oppfyllelse av passover lammet. Når ble passoverlammet ofret?
2Mos 12:6: Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder.
I 1930 oversettelsen følger oversettelsen den bokstavelige betydningen fra det Hebraiske språket «mellem de to aftenstunder». I andre norske oversettelser brukes «etter at solen er gått ned» eller «skumringen».
Når solen startet sitt nedgående løp startet den første aftenen og ved solnedgang startet den andre aftenen. Hva vil være tiden mellom de to aftenstundene? Det vil være den niende timen eller kl. 15.00. Den tredje timen var kl. 09.00, da Jesus ble korsfestet, og den sjette timen kl. 12.00. Jesus hadde fullført sitt arbeide for frelsen av menneskeheten, syndens gjeld var blitt betalt. Jesus døde mellom de to aftenstundene på langfredag. Han døde til samme tidspunkt som passoverlammet skulle ofres. Jesus døde presist kl. 15.00 på langfredag.
La oss se nærmere på dagene for Jesus død og oppstandelse. Jeg vil vise dere at Jesus døde på fredag, hvilte i graven på sabbaten og gjenoppstod fra de døde på søndag.
Luke 23:54-56: 54 Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte. 55 De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. 56 Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
Vi ser at sabbaten hadde ikke begynt da Jesus døde, det var forbererdelsesdagen, fredag. De holdt seg i ro på sabbaten. Men hva gjorde Jesus på sabbaten? Jesus hvilte på Sabbaten slik han gjorde etter skapelsen av verden. For en dypere forståelse av Jesus hvile på Sabbaten skal vi gå til 2 mosebok16 og se på betydningen av mannaen eller brødet som Israelitten fikk under ørkenvandringen.
2Mos 16:19-24: Moses sa til dem: «Ingen må la det bli noe igjen av det til neste morgen.» 20 Men de hørte ikke på Moses. Noen av dem lot noe bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket. Og Moses ble sint på dem. 21 Hver morgen sanket hver enkelt så mye mat som han trengte. Når solen begynte å varme, smeltet det. 22 Den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer til hver. Og alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Da sa han til dem: «Dette er det Herren har sagt. I morgen er det sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak nå det som skal bakes, og kok det som skal kokes! Men alt det som blir til overs, skal dere legge bort til i morgen.» 24 Så la de det bort til om morgenen, slik Moses hadde pålagt dem. Da stinket det ikke, og det var ikke mark i det.
Hva var det Gud ville undervise folket om da de på hverdager ikke kunne samle mer brød enn for en dag ellers ville det gå mark i det og det ville stinke, mens de kunne samle dobbelt så mye på forberedelsesdagen fredag uten at det ble berørt av mark eller vond lukt på Sabbaten? I tillegg hva representerer brødet?
Svaret finner vi i John 6:51: Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
Hva representerte brødet? Det representerte Jesus kropp. Gud ønsket med brødet også å undervise folket at Jesus hvilte på Sabbaten da han lå i graven. Mange bibel tolkere har ikke fått med seg at brøde til Israelittene var et fantastisk Messiansk profeti. Var Jesus kropp preget av forråtnelse? Nei, fordi han var det levende brød. Slik brødet som ble plukket på fredag ikke gikk i forråtnelse på Sabbaten, døde Jesus på fredag og lå i graven på Sabbaten uten å gå i forråtnelse fordi han var det levende brød.
Se dette profetiet som vi finner i Sal 16:8-10: Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes. 9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / 10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.
Jesus kropp opplevde ikke å starte prosessen med forråtnelse mens Han hvilte i graven på Sabbaten fordi Han var det levende brød. Det var tydelig at hans «kjød skal bo i trygghet». Se på oppfyllelsen av dette profetiet i det Peter taler i Apg 2:25-27, 31: For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp; 27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; 31 så var det om Messias’ opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.
Jesus hvilte i graven på Sabbaten som en del av frelsesplanen slik han også gjorde ved skapelsen av verden. Enkelte kristne vil argumentere med at de foretrekker å holde søndag fordi Sabbaten er en trist dag og søndag en lykkelig dag. Dette argumentet er det ikke hold i. For det første hadde Jesus fortalt disiplene at han ville dø og deretter gjenoppstå den første dagen. For det andre, søndag var ikke en lykkelig dag. Disiplene viste ikke at Jesus var i livet før på søndag kveld. Hadde disiplene forstått historien om brødet ville de hatt en fantastisk Sabbat hvile med store forventninger til den første dagen.
Det er spesielt at når vi er i påskeuken har vi skjærtorsdag, langfredag og søndag som første påskedag, mens Sabbaten ikke blir nevnt. Men det vi har sett så langt er at det faktisk er Sabbat hvilen i graven som skiller seg ut. Den viktige dagen var ikke søndag men Sabbaten. Kristne tror at Jesus stod opp på søndag fordi han ønsket å gjøre denne til en spesiell dag. Men den virkelige grunnen er at Jesus måtte hvile i graven på Sabbaten fra Hans arbeid med frelsesplanen og dette nødvendigjorde at Han måtte stå opp på den første dagen. Søndag kan ikke ble en hellig dag fordi det er Jesus hvile som gjør dagen hellig. Dette lærer vi blant annet fra det fjerde bud. Jesu Hvile er det som helliggjør Sabbaten. For å oppsummere de tre dagene:
1. Han døde kl. 15.00, mellom de to aftenene, på samme tidspunkt som passoverlammet ville bli ofret.
2. Hans kropp ble tatt ned fra korset og forberedt til begravelse.
3. Like før solnedgang var han lagt i graven.
4. Han hvilte fra sitt frelses arbeid i graven på Sabbaten og Hans kropp opplevde ingen forråtnelse fordi han var det levende brød.
5. Han stod opp tidlig på ukas første dag, ikke for å gjøre dagen hellig men fordi han hvilte på Sabbaten.
Satans snare
Satan har forsøkt å fjerne minnet om Kristus i vår moderne verden. Han har ønsket å fjerne fra folks minne Skaperen så derfor prøver han å slette tegnene på Hans skaperverk. Alle mulige teorier på vårt opphav har blitt foreslått:
1. Darwinian Evolution
2. Inteligent design
3. Punctuated equilibrium
4. Progressive Creation
5. Theistic Evolution
5. New Age theories
Hvis alle hadde akseptert den syvende dags Sabbat ville ingen av disse teoriene være gyldige fordi Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den syvende dagen. Den tragiske sannheten er at disse filosofiene er ikke lenger trosretninger av humanister, skeptikere, agnostikere, ateister, materialister og evolusjonister.
Teorien om evolusjon har blitt omfavnet av den Romersk katolske kirken og noen protestantiske evangeliske professorer. Selv blant enkelte lærere ved Syvende dags adventist universiteter er dette tilfellet.
Tillat meg å lese fra den Romersk katolske katekismen av 1994 side 87 (engelsk utgave): “Gud selv skapte den synlige verden i all sin rikdom, mangfold og orden. Skriften presenterer arbeidet av Skaperen som symbolsk med en rad av seks dagers guddommelig arbeid, konkluderte med hvilen på den syvende dagen”.
“I en stor uttalelse om den Romersk-Katolske Kirkes’s posisjon på evolusjonsteorien, har pave Johannes Paul II proklamerte at teorien er mer enn bare en hypotese, og at evolusjon er kompatibel med kristen tro. I en skriftlig melding til det pavelige Academy of Sciences, forteller paven at teorien om evolusjonen har blitt støtta opp av vitenskapelige studier og funn siden Charles Darwin …. Hvis skapelsen tas bokstavelig, ville det bibelske syn på livets begynnelse og Darwins vitenskapelige syn virke uforsonlig. I første Mosebok, skapes verden, og Adam, det første menneske, i løpet av seks dager. Evolusjon’s prosessen med genetisk mutasjon og naturlig utvalg – overlevelse og spredning av de sprekeste nye arter – har tatt milliarder av år, ifølge forskere .. ” Chicago Tribune, 10/25/96
Mange professorer fornyer nå sitt syn på skapelses dagene til å gjelde lengre perioder . Blant professorer som bruker den historisk kritiske metoden er det de som ikke engang tror at Moses skrev 1 Mosebok. Mange av dem er villig til å innrømme at forfatteren av 1 Mosebok trodde på seks dagers bokstavelig skapelse men at han tok feil.
1. Det Hebrew Lexicons definerer dagene i 1 Mosebok som bokstavelige 24 timers dager.
2. «Kveld og dag» indikerer at det er et vanlig døgn. Ikke tusener av år.
3.Ordet «dag» med et numerisk adjektiv refererer alltid, uten unntak til bokstavelige dager.
4. Det fjerde budet er basert på bokstavelig 24 timers dager. Gud ber oss ikke om å hvile i millioner av år men den syvende dagen i uka.
Det hele baserer seg på tro. Tror du på Bibelen som Guds or eller ikke, har du tillit til Hans ord?
Sabbaten en nøkkelfaktor i sann tilbedelse nå og i framtiden
Sabbaten er ikke bare en påminnelse om skapelsen og frelsesplanen men også et profeti på det den hvile vi skal få i Jesus kongerike.
Jes 66:22-23: For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid. 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.
Men hvorfor skal vi tilbe Gud hver nymåne. La oss se på Åpenbaringsboken 22:1-2: Og han viste mig en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. 2 Mellem stadens gate og elven, på begge sider, stod livsens tre, som bar frukt tolv ganger og gav sin frukt hver måned; og bladene på treet var til lægedom for folkene.
Her lærer vi at vi hver måned i Kristus kongerike skal tilbe Gud idet vi får tilgang til livets tre.
Den siste konflikten vil bli over tilbedelse. Vi skal se mer på dette senere.
Åp 14:7: …Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!
Åp 14:9-10: …Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, …
Du kan ikke snakke om tilbedelse uten å inkludere Sabbaten. Det er to rivaliserende tegn, et genuint og et falskt. De er på hver sin ende av uka. Det ene var etablert av Gud før synden og det andre av syndens mann i de tidlige kristne århundrene. Den dagen du helligholder er avgjørende for hvilken autoritet du aksepterer og hvem du tilber.
Hvis Gud har et tegn på sann tilbedelse så har også Satan et falskt tegn som ser veldig likt ut som det originale. Gud´s sanne følgere i de siste dager vil formidle en bokstavelig syv dagers skapelses uke og helligholde Sabbaten for å minnes skapelsen.
Artikkelen er en oversettelse og oppsumering av prekenen til Stephen Bohr, “The foundation of true worship”